Av advokat Anders Flatabø

Psykopatens vanlige taktikker i rettssaker

Vi har listet opp 24 av psykopatens vanligste taktikker i en rettssal, slik at du kan være forberedt på hva som kan komme i en rettssak, der du forventer at motparten vil lyve, manipulere og avlede. Selv om kun mellom 1-5% av befolkningen er psykopater eller har klare psykopatiske trekk, dukker slike mennesker markant oftere opp i rettslige tvister enn normale mennesker. I rettssaker opplever vi som advokater at psykopati dukker opp spesielt hyppig i familierettslige saker om barnefordeling eller økonomisk oppgjør etter samlivsbrudd. Et annet rettsområde vi kan se mennesker med psykopatiske trekk, er nabotvister. Psykopatens sykelige trang til å «beskytte eller ivareta sin eiendom» medfører ofte at man ikke kommer til pragmatiske løsninger.

For psykopaten er rettssaken et spill, der alt handler om å vinne. Seier er overordnet alt, og psykopaten er ikke redd for konsekvenser av løgn eller skitne triks. Psykopaten vil bruke de samme manipulasjoner og sjarm han eller hun bruker i det virkelige liv for å bli likt hos dommer og andre, samtidig som han vil forvrenge sannheten og destabilisere sin motpart så langt han eller hun kan.

Flere av nedenstående taktikker med avledning og manipulasjon er imidlertid vanlig forekommende i en rettssal også fra normale mennesker, slik at det på ingen måte betyr at en person er psykopat dersom nedenstående måter å argumentere på benyttes overfor dommeren. Likevel vil en psykopat normalt ty til de aller fleste av nedenstående taktikker i en rettssak, og utføre dem med større selvtillit og selvfølgelighet (uten skam) enn vanlige mennesker.

 

Eksempler på taktikker/teknikker som psykopaten gjerne bruker i retten:

1. Gaslighting: Vedvarende benektelse av opplagte fakta frem til mottaker begynner å tvile eller aksepterer løgnen. «Det har aldri skjedd». «Jeg ble ikke sagt opp fra jobben, men gikk frivillig». Benektelse vil også kunne skje, selv om det er klare bevis eller sannsynlighetsovervekt for annet faktum.
2. Projisering: Overføring av egne feil til andre gjennom å bebreide andre uskyldige. «Det er faktisk Oddvar som har et alkoholproblem». «Birgit har et sinneproblem som hun benekter».
3. Enkel avledning: Begynne å snakke om andre ting enn det psykopaten blir spurt om. Avledning kan skje gjennom å ta opp hendelser som skjedde for lenge siden. En enkel inngang på det, er for eksempel å si: «Først må jeg si at…..». En annen vanlig metode er å bruke uforholdsmessig mye tid på å bygge opp kontekst. «Når man jobber i min bransje, er det flere hundre viktige avgjørelser som må tas hver dag. Det er alt fra kundehåndtering til sikkerhetsanalyser til administrasjon og oppgjør…». Andre avledninger er å snakke om det prosessuelle i stedet for temaets innhold. «Det tok lang tid før vi kom så langt». «Jeg synes svært lite om måten du stiller spørsmålet på». «Det har jeg forklart til dere mange ganger før».
4. Kompleks avledning (tåkelegging): Begynne å snakke om temaet innledningsvis, for deretter å gli over på andre hendelser eller tema, for så å komme tilbake igjen til utgangspunktet og uttrykke at spørsmålet er besvart. Kombineres gjerne med information overload om irrelevante ting, slik at besvarelsen drukner i andre fakta. Definisjonen i spørsmålet utvides så vidt at svaret blir så omfattende at svaret som er ubehagelig forsvinner i mengden poenger.
5. Retorisk avledning: Å svare gjennom spørsmål, slik at spørsmålet til slutt blir borte. «Om jeg har slått Cathrine?» «Hva slags spørsmål er det?» «Da må du spørre om Cathrine alltid forteller sannheten. Er dette en straffesak?» Ved retoriske avledninger uttrykkes gjerne forundring. «Jeg skjønner ikke hvorfor jeg sitter her i dag». «Hvor er det du vil med spørsmålet ditt?»
6. Dramatisk avledning: Bruk av sjarm eller tårer og kroppsspråk, for å få fokus vekk fra spørsmålet og over på personen som sitter i vitneboksen. Psykopaten kan gjerne smile og lene seg fremover for å fremstå så sympatisk og attraktiv som mulig, for å vise at psykopaten ikke er brydd over spørsmålet. Klarer vedkommende å lure inn en morsom kommentar eller spøke litt rundt spørsmålet med et glimt i øyet, blir det etterlatt et inntrykk av at spørsmålet ikke er problematisk for saken. Eller motsatt tydelig vise at spørsmålet oppfattes som så ubehagelig at det blir følelsesmessig vanskelig å snakke om innholdet.  Mange tror at psykopatens atferd her kun dreier seg om å få sympati eller sjarmere dommeren, men sjarm eller offerrolle er faktisk en effektiv avledningstaktikk, som tar fokus vekk fra innholdet i de vanskelige spørsmålene. Dommeren vil ubevisst kunne huske følelsene i stedet for innholdet.
7. Bebreidende avledning: Få fokus vekk fra egne feil og handlinger gjennom å angripe motparten med kritikk. Her brukes ofte hendelser som er delvis sanne og som kan være dokumenterte, men som ikke er relevante for saken. Beslektet med projisering, men ved projisering er det psykopatens egne feil som overføres på den andre part. Bebreidende avledning handler rett og slett om at angrep er det beste forsvar. «Hilde bruker ofte barnevakt og er borte fra Tobias». «Preben hadde en depresjon for fire år siden, og han er fortsatt preget av det».
8. Prokuratorknep: Gi intetsigende politikersvar, og deretter gjenta svaret til advokaten eller dommeren blir lei. «Jeg gjentar at på det daværende tidspunkt, fremsto det som en fornuftig løsning». «Det er for tidlig å konkludere på om jeg har gjort noe feil». Andre prokuratorknep er at psykopaten imøtegår spørsmålet prosessuelt som jurist: “Det der er udokumenterte påstander“. “Ja, men jeg spør rett og slett om det Camilla sier er sant?” “Det er udokumenterte påstander, og det vil jeg ikke forholde meg til“.
9. Reduksjon og hypotisering av problemet: Dersom bevisene i saken er ugjendrivelige kan psykopaten taktisk velge å kun erkjenne delvis ansvar og heller jobbe med å redusere omfanget av problemet, eller forsøke å gjøre et reelt problem til en hypotese/teori. «Jeg kan ha sagt noe sånt. Jeg kan ikke si at jeg klarer å huske det, men dersom det er riktig det som står i rapporten, så skyldes det nok konflikten vår den gangen». «Det er mulig at jeg ikke fulgte opp henvendelsen, men jeg har ikke merket noen reaksjoner før nå».
10. Skylde på det kognitive: En effektiv teknikk nært beslektet med pkt. 9 er rett og slett å si at man ikke husker den vanskelige episoden som det spørres om. En psykopat vil normalt forsøke å gjøre den manglende husken troverdig gjennom å forklare hvorfor man ikke husker. «Det har vært så mye som har skjedd mellom oss, så jeg husker ærlig talt ikke at noe sånt kan ha skjedd». Ofte vil psykopaten si at vedkommende husker noe, men ikke alt. «Jeg husker at vi møttes kvelden før, men kan med hånden på hjerte si at jeg ikke husker at vi traff hverandre dagen etterpå».
11. Overdrivelser: Overdrive alvorligheten av motpartens handlinger – krisemaksimering. Brukes oftest der hvor motparten selv har gjort noe galt eller unnlatt å gjøre noe. Selv om psykopaten har gjort noe mye verre, fremholdes konstant og forsterkes det motparten har gjort som moralsk forkastelig.
12. Indignasjon og moralsk fordømmelse: En psykopat vil ofte svare på angrep gjennom motangrep (se prosjisering ovenfor). Imidlertid vil motangrep normalt kombineres med «shaming» og indignasjon. «Det er ufattelig at det går an å holde på sånn». «Hun burde skamme seg over at jeg trekkes for retten for dette her».
13. Henvisning til ikke etterprøvbare kilder: En psykopat vil ukritisk henvise til kilder som ikke kan etterprøves. «Alle på Nannestad kjenner til Fredrik, og vet hva han står for. Det er bare å spørre hvem som helst, så vil de bekrefte at Fredrik ikke er til å stole på».  Det er svært vanlig at dette trikset brukes for å øke troverdigheten til psykopaten: «Akkurat det kan du spørre hvem som helst om», «Jeg er sikker på at alle på familievernkontoret vil bekrefte at jeg har prøvd», «Det er bare å ringe til Rikshospitalet, dr. Smith, så vil han kunne bekrefte det». Som regel vet psykopaten at det ikke er mulig å kontakte «sannhetsvitnet», eller at ingen vil huske noe av det som skal bekreftes dersom man mot formodning ringer. Henvisning kan også brukes som avledning: «Det der får du spørre de som var til stede om».
14. Klassisk manipulasjon: Her menes manipulasjon i snever forstand. Nemlig at psykopaten gir uttrykk for at vedkommende ønsker noe annet enn det vedkommende egentlig vil, for at den som hører på skal gjøre noe fordelaktig for manipulator. Psykopaten vil typisk kunne si at han eller hun kun ønsker en rimelig og rettferdig løsning, mens psykopaten egentlig ønsker å beholde mest mulig, eller skade motparten mest mulig. En vanlig metode er å fremstille seg som velgjører. «Jeg sier dette for at Lise skal vite at jeg ikke bærer nag». «Det er ingen konflikt mellom oss». «Hadde jeg gjort det jeg er beskyldt for, hadde jeg selvfølgelig akseptert ansvar». En annen måte å manipulere på er å vise motvilje mot å ta opp bestemte temaer i rettssalen. Eksempelvis «Jeg hadde egentlig ikke lyst til å ta opp dette her, men….», «Jeg har flere ganger spurt meg selv om alt dette er verdt det, men har kommet til at jeg må gjennomføre dette». Psykopaten kan gjerne komme med løfter foran retten, som aldri vil oppfylles. «Jeg ønsker at vi kan fortsette å samarbeide etter at denne saken er ferdig».

15. Generalisering: Svare på spørsmålet gjennom å snakke på en abstrakt måte i stedet for konkret: «I slike situasjoner vil man ofte måtte gjøre det som er nødvendig for å klare seg» osv. Psykopaten kan gjerne bruke statistikk eller uskrevne generelle normer for å normalisere en bestemt handling. «De fleste voldektsanmeldelser henlegges som grunnløse, og det burde jo si en del om hva som har skjedd her». «Det kan fort gå en kule varmt, når man blir beskyldt for å ha ødelagt julaften».
16. Rasjonalisering: Begynne å snakke om nødvendighet for et irrasjonalt standpunkt. «Det var nødvendig å skrive det brevet da. Jeg så ingen annen utvei den gangen».
17. Representering: Opptre som representant for motparten, og begynne å forklare hva motparten tenker og føler eller burde føle. «Jeg tror at Anne skjønner at dette er feil fra hennes side, bare hun får tenkt seg litt om». Ofte så vil psykopaten forenkle den andres budskap og vinkle det inn på en negativ måte. «Anne mener at alle andre må forstå hva hun har opplevd og ta hensyn til henne i ethvert henseende».
18. Balansering: Skryte av seg selv eller rakke ned på den andre for å skape balanse i dommerens øyne, når psykopaten opplever å ikke være i posisjon. «Jeg jobber med kreftsyke barn som frivillig» eller «Hege er ikke så mye bedre enn meg hun. Hun drikker minst like ofte som meg». Psykopaten vil gjerne si at han eller hun er til å stole på, eller at han eller hun ikke lyver.
19. Forventning: Gjennom høyt og tydelig å gi uttrykk for hva psykopaten forventer, søker vedkommende å gjøre valget av seier til psykopaten til et opplagt valg. I rettssalen vil man kunne høre ting som at «Her bør man sette foten ned. Nok er nok». «Alle burde kunne se hva som foregår her». «Jeg håper rettssystemet klarer å skille mellom sannhet og løgn».
20. Karakterisering: Å tilskrive motparten egenskaper for å styre rettens inntrykk av personen. «Pål er ganske lettantennelig. Det skal ikke mye til før han klikker i vinkel». «Karianne tåler ingenting. Hun har problemer med alle, og det blir alltid bråk hvor enn hun går». Psykopaten vil ofte bruke ord med dobbel betydning som skal nedvurdere motparten, uten at psykopaten kan tas for å være ufin. Gjennom eksempelvis å bruke ord som håpløs, enkel sjel, godtroende, får det ikke helt til, vil psykopaten forsøke å fremstille seg som en velgjører samtidig som det gis en nedvurderende karakteristikk til motparten forkledd som omtanke: «Bjarne er litt håpløs og setter seg selv i dumme situasjoner ofte. Han vil det beste, men det ender ofte i katastrofe». «Bjarne kan liksom ikke noe for det. Han er god på bunn, men klarer ikke å styre seg når han ser mulighet for å tjene noe penger».
21. Offerstatus: Å fremstille seg selv som offer, selv om psykopaten er fysisk eller psykisk overgriper. «Jeg har gått rundt og vært redd i mange år. Det har vært et personlig helvete for meg». «Det er ikke bare Julie som har hatt det tøft som følge av det som har skjedd mellom oss».
22. Skyldtildeling og ansvarsfraskrivelse: Å skylde på ytre omstendigheter og andre. «Jeg har bare gjort som jeg har blitt anbefalt av min advokat», «Jeg leste en artikkel på nettet om at man ikke skal svare på sms, når man er saksøkt».  Er det ikke mulig å redde seg inn gjennom å skylde på noen andre, vil psykopaten alltid forsøke å redde seg gjennom at det har vært en misforståelse, dersom han blir tatt i løgn. Hvis han selv har misforstått, vil noen andre gjerne kunne bebreides for misforståelsen. Blir psykopaten tatt i løgn, vil han eller hun sammen med en forklaring om misforståelse også kunne lansere en så omfattende forklaring med irrelevant svada at løgnen «forsvinner» i information overload – hvilket er en form for avledning.
23. Hersketeknikker: De vanligste hersketeknikker er usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse uansett hva du gjør og påføring av skyld og skam. Du kan fint forvente at informasjon er tilbakeholdt, som kommer frem under hovedforhandling. Latterliggjøring og fordømmelse vil også komme, men i en litt mer forkledd form foran en dommer.
24. Snakke rolig og kontrollert: En psykopat vil alltid være rolig og kontrollert i retten og søke å styre tempoet gjennom å snakke sakte. Psykopaten kan likevel snakke fortere, når psykopaten vil vise engasjement eller hisse seg opp. Grunnen til at psykopaten ønsker å snakke sakte er at psykopaten føler at han eller hun beholder kontroll, når psykopaten får styre tempoet. Psykopaten elsker også at folk hører på vedkommende, og nyter å ha ordet. Gjennom å snakke sakte får også psykopaten tenkt gjennom spørsmålet og rekker å tilpasse løgner til det som synes å være avdekket i saken.