av advokat Anders Flatabø

Utrygghet og utrygg tilknytning vil ikke alltid føre til skjevutvikling

Forskning viser at mer enn halvparten av alle barn som blir eksponert for utrygge oppvekstvilkår ikke utvikler alvorlige psykiske problemer (Borge, 2010). Det er dermed ikke slik at alle barn vil få psykiske problemer/alvorlig skjevutvikling, dersom det foreligger utrygg tilknytning. Selv om det er tegn på både emosjonell omsorgssvikt og utrygg tilknytning, betyr ikke det at barnet bør tas fra foreldrene.

Tidligere snakket man gjerne om «løvetannsbarn» om barn som klarte seg tålelig bra til tross for ustabilitet, omsorgssvikt, utrygghet og andre dårlige oppvekstsvilkår i barndommen. I dag snakker man mer om resiliens (barnets robusthet mot omsorgssvikt), som vil være avgjørende. De motstandsdyktige barna som mestrer mange risikofaktorer, og som kommer seg raskt etter store belastninger kalles for resiliente.

For å kunne fastslå om risikoen for skjevutvikling er særlig fremtredende eller ikke ved manglende emosjonell omsorg/utrygg tilknytningsstil, er det med grunnlag i forskning utviklet indikatorer på når et barn står i særlig fare for skjevutvikling: de såkalte risiko- og beskyttelsesfaktorer. 

Risikofaktorer er faktorer ved barnet selv (medfødte og tillærte egenskaper som personlighet), foreldrene eller miljøet og situasjoner rundt barnet som øker risikoen for at barnet vil få skjevutvikling ved omsorgssvikt. Risikofaktorer er kumulative (de vurderes samlet), slik at flere risikofaktorer øker risikoen i samvirke. Noen av risikofaktorene er svært vanlige blant folk flest – for eksempel som at foreldrene har hatt et samlivsbrudd, mens andre er mer uvanlige.

Beskyttende faktorer er egenskaper ved barnet selv, foreldrene, miljøet eller situasjoner som reduserer risikoen for skjevutvikling. Beskyttende faktorer er egenskaper som øker barnets evne til å tåle eventuell stress eller traume, som barnet har vært utsatt for og vil utsettes for.  Jo flere beskyttelsesfaktorer man har, jo bedre rustet vil barnet være til å tåle eventuell omsorgssvikt.

Faktorene er også viktige i forhold til hjelpetiltak. Dersom risikofaktorer kan dempes eller beskyttelsesfaktorer økes gjennom hjelpetiltak, vil det tale mot omsorgsovertakelse. Faktorene kan også være relevante ved annen omsorgssvikt, ettersom de «måler» barnets antatte resiliens (robusthet/motstandsevne). Det er derfor viktig å være klar over disse faktorene, slik at man i en barnevernssak kan tone ned risikofaktorene og fremheve beskyttelsesfaktorene. Her kan man ofte påpeke beskyttelsesfaktorer som barnevernet ikke har vurdert. Vi i Oslo Advokat RUV forsøker alltid å jobbe med våre klienter for å få frem viktige beskyttelsesfaktorer, og få frem et riktig bilde av eventuelle risikofaktorer. Det er viktig både i forhold til hjelpetiltak, så vel som å tilbakevise emosjonell omsorgssvikt.

Nedenstående oversikt over risiko- og beskyttelsesfaktorer er hentet fra Øyvind Kvellos «Barn i risiko», og benyttes blant annet av barnevernet for å måle barnets resiliens mot omsorgssvikt, og gjerne typisk emosjonell omsorgssvikt.

Oversikt over risikofaktorer

1 Barnet er født prematurt, men regnes kun som risikofaktor om det har ført til betydelige komplikasjoner («small for gestational age»/dysmatur).

2 Barnet er eller har hatt alvorlig somatisk sykdom som har innebåret minst én av følgende a) at barnet har vært innlagt flere ganger og/eller for en lengre periode ved sykehus, b) at det har over en lengre periode vært fare for barnets liv eller sykdommen har eller kunne potensielt ha gitt alvorlige komplikasjoner, og c) at det har ledet til betydelige restriksjoner for hva barnet har kunnet delta på av aktiviteter og typer av arenaer.

3 Barnet er generelt utviklingsforsinket/lavt intellektuelt nivå.

4 Barnet er eller har vært preget av irritabilitet, impulsivitet, hyperaktivitet, oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker. Dette kan f.eks. være knyttet til a) vanskelig temperament, b) mangelfull/skadelig omsorgsutøvelse, eller vansker slik som c) ADD/hyperkinesi (hyperaktivitet)/ADHD, d) psykisk utviklingshemning eller e) autisme. Om punktene c–e foreligger, krysses det heller av for risikofaktor nr. 6.

5 Barnet er eller har vært sky, aktivt sosialt tilbaketrekkende og framstår som generelt utrygg. Dette kan f.eks. være knyttet til a) reservert temperament, b) mangelfull/skadelig omsorgsutøvelse, c) engstelighet/angstlidelser eller d) nedstemthet/depresjon. Om punktene c og d foreligger, krysses det i stedet av for risikofaktor nr. 6.

6 Barnet har eller har hatt psykiske vansker eller psykiske lidelser. Inkludert i dette punktet ligger høyt fravær fra barnehage eller skole (12 prosent i én termin flere ganger, med fravær på mer enn tre skoletimer regnes som fraværsdag), og utrygg tilknytning (det krysses kun av for denne når diagnosen reaktiv tilknytningsforstyrrelse er stilt, eller det er benyttet klassifiseringsinstrumenter slik som Circles of Security, Care Index, Manchester Child Attachment Security Test, osv.).

7 Barnet er eller har vært utsatt for omsorgssvikt, mishandling, seksuelle overgrep og/eller utnyttelse.

8 Barnet har fra etter fireårsalderen av hatt vansker med å etablere aldersadekvate vennskap. Til dette regnes vennskap med personer som har ingen andre venner (skjebnefellesskap) eller barnet søker avvikermiljøer.

9 Barnet har vært utsatt for mobbing av minst ett års varighet.

10 Relasjonsbrudd til personer som sto barnet nær, f.eks. mistet omsorgspersoner eller søsken i dødsfall, kontaktbrudd etter samlivsbrudd, konflikter, osv. Det krysses enten av for dette eller 31 hvis det gjelder samme hendelse.

11 Barnet er adoptert, er/har vært plassert i beredskapshjem, fosterhjem, institusjon eller lignende.

12 Barnet har rusmiddelmisbruk.

13 Barnet utøver kriminalitet (det krysses ikke av for denne om det kun gjelder pkt. 12). Inkludert i dette punktet ligger dyresadisme (en hang til å plage dyr etter barnet har fylt seks år) og brannstifting.

14 Barnet har en promiskuøs livsstil, vagabonderer og utsetter seg selv for farer/risiko.

15 Barnet har flyttet tre eller flere ganger i alderen 1–18 år. Flyttingen skal innebære at barnet starter i ny barnehage eller skole slik at det er brudd med nærmiljøet.

16 Barnet går i en barnehage eller skole som fungerer dårlig hvor det f.eks. er høy forekomst av atferdsvansker blant elevene, dårlig samarbeid mellom hjem og barnehage/skole, det er høyt sykefravær blant de ansatte, høy turnover, osv.

17 En eller flere av de primære omsorgspersonene til barnet har psykiske vansker eller psykiske lidelser.

18 En eller flere av de primære omsorgspersonene har selv vokst opp med omsorgssvikt, mishandling, seksuelle overgrep, utnyttelse eller familievold.

19 En eller flere av omsorgspersonene har eller har hatt rusmiddelmisbruk.

20 En eller flere av omsorgspersonene har svake kognitive evner eller psykisk utviklingshemming.

21 En eller flere av omsorgspersonene har alvorlige fysiske funksjonsnedsettelser eller somatisk sykdom som gjør det vanskelig å ivareta barneomsorgen.

22 Det er et høyt, langvarig konfliktnivå i kjernefamilien og/eller mellom kjernefamilien og slekt, eller med andre personer, slik som naboer, ansatte i det offentlige, osv.

23 Voldsutøvelse i familien.

24 Nåtidig eller tidligere kriminalitet hos én eller flere av omsorgspersonene.

25 En eller flere av omsorgspersonene er utenfor ordinært samfunnsliv, dvs. ikke i studier eller i ordinært arbeid.

26 Familien er stigmatisert eller sosialt isolert.

27 Personen er første eller andre generasjon immigrant til Norge.

28 Familien har uavklart oppholdsstatus eller fått avslag på opphold i Norge.

29 Lang atskillelse fra omsorgspersonene. Dette defineres til å være mer enn én uke i barnets første leveår, deretter minst to ukers varighet i barnets andre leveår, så over en måned fram til femårsalder. Det krysses ikke av for både denne og 10, 11 eller 30 hvis det omhandler samme forhold.

30 Samlivsbrudd mellom foreldrene.

31 Barnet har/hatt steforelder.

32 Barnet vokser opp i et belastet nærmiljø. Det gjelder i noen av de største byer, slik som bydeler i Bergen, Drammen, Oslo, Trondheim, osv.

Oversikt over beskyttelsesfaktorer

33 Barnet har aldersadekvat eller bedre fungering/ferdigheter på samtlige basalkompetanseområder; kognitiv/språklig, atferd/moral, emosjonell, sosial og motorikk (mindre vansker på motorikk kan tolereres).

34 Fra tiårsalder av: barnet karakteriseres av optimisme, positivt selvbilde, ansees av mange som lett å like, er sosial av natur, er prososial og har gode mestringsstrategier.

35 Barnet har venner/tilhører et sosialt fellesskap, som er prososiale.

36 Fra åtteårsalder av: barnet har det en hobby/fritidsinteresser eller får utnyttet/utviklet sine talent og opplever mestring.

37 Barnet tilpasser seg godt til barnehage og skole; innordner seg rutiner, godtar grensesetting, er sosialt inkludert og har gode til bedre skolefaglige prestasjoner (dette punktet forutsetter at barnehagen og skolen er ordinær eller velfungerende).

38 Omsorgspersonene har god omsorgsutøvelse.

39 Foreldre som er godt integrert i samfunnet og derved er i utdanning/jobb, og har ordinær eller bedre fungering og ordinært eller bedre sosialt nettverk.

40 Enighet mellom barnets sentrale omsorgspersoner i hvilke veivalg som skal tas, verdier som skal vektlegges og oppslutning om valg som tas.

41 Barnet har jevnlig tilgang til voksne i tillegg til de foresatte som a) investerer mye tid, b) har mange positive emosjoner for barnet og c) har god omsorgskompetanse.

42 Omsorgspersonene engasjerer seg positivt i hvordan barnet har det i barnehage og skole, og partene samarbeider godt med hverandre ved eventuelle utfordringer.