av advokat Anders Flatabø

Kriteriene for å kunne kalles psykopat og utbredelse

Det er få mennesker som er klassiske psykopater (ca. 1%), men 10-15% av befolkningen har en eller annen personlighetsforstyrrelse. Av disse har kanskje 5% sterke psykopatiske trekk. Selv om det er få mennesker som er psykopater eller har sterke psykopatiske trekk, er disse menneskene til gjengjeld overrepresentert i rettslige tvister. Man ser hyppig forekomster av mennesker med psykopati eller psykopatiske trekk i barnefordelingssaker, skiftesaker, arbeidstvister og i nabotvister, der de personlige forholdene er tette og kontroll er viktig.

Begrepet psykopati inngår i dag ikke i psykiatrisk klassifikasjon, men brukes mer som en beskrivelse av en bestemt type atferd. De fleste med diagnosen dyssosial personlighetsforstyrrelse F60.2 vil falle inn under psykopati-begrepet, men også en del personer med narsissistisk eller paranoid personlighetsforstyrrelse vil kunne inngå i begrepet psykopat slik det brukes i dag. Også enkelte personer med oppmerksomhetsforstyrrelser kan vise tilsynelatende psykopatisk atferd.

Det er strenge kriterier for å møte en diagnose på personlighetsforstyrrelse, og en diagnose krever normalt at vedkommende samarbeider. Personer med psykopati har ingen opplevelse av at de har lidelsen, idet de mangler sykdomsinnsikt og sykdomsfølelse. I praksis forekommer ekstremt sjeldent at psykopater har en eller annen tilgjengelig diagnose for personlighetsforstyrrelse, og enda sjeldnere at en slik diagnose er kjent for motparten.

For å klassifisere psykopater benyttes i dag «The Hare Psychopathy Checklist-Revised (PCL-R)» som er en sjekkliste over 20 psykopatiske trekk.

I the Hare checklist gis det en score fra 0-2 avhengig av om vedkommende oppfyller noen av de 20 kriteriene med ingenting (0), delvis (1) eller i stor grad (2). Maks poengscore er dermed 40, og man må score over 30 poeng for å bli klassifisert som «klassisk psykopat». I Storbritannia behøver man bare 25 poeng. Følgende punkter gir score på check-listen for psykopati:

■ Overfladisk sjarm, eventuelt glatthet

■ Selvsentrert, eventuelt storhetsideer om egen verdi

■ Kjedsomhet, stadig behov for nye impulser

■ Uttalt løgnaktighet, eventuelt bedrageri

■ Bløffing, manipulasjon

■ Manglende skyldfølelse og anger

■ Grunne følelser

■ Ufølsomhet; manglende innlevelsesevne i andres situasjon/verden

■ Snylting på andre, eventuelt utnyttelse av andre

■ Oppfarenhet, lav aggresjonskontroll

■ Promiskuøs seksuell atferd

■ Atferdsproblemer allerede før 12-årsalder

■ Urealistiske planer for fremtiden

■ Impulsivitet

■ Uansvarlig foreldreatferd hvis personen har barn

■ Hyppige ekteskap/samboerforhold

■ Ungdomskriminalitet før 15-årsalder

■ Bryting av prøvetid; gjentagelse av ulovlige handlinger som er domfelte

■ Ansvarsløshet

■ Ulike typer lovbrudd (f.eks. narkotika, frihetsberøvelse, seksuelle overgrep, vold)

Kilde:

Store norske leksikon, http://www.encyclopedia.com/doc/1G2-3405700188.html

 

Begrepet psykopat brukes likevel i dagligtalen om en person som i svært liten grad er styrt av følelser som omsorg, empati, skyld og frykt, som følge av en personlighetsforstyrrelse. En psykopat er også en narsissist, og anser seg selv som ufeilbarlig og uovervinnelig. Vedkommende vil derfor også være svært konfliktskapende og risikosøkende også i retten, der vedkommende både vil lyve og med letthet gå tilbake på løgn uten skam og med stor selvtillit.  For domstolene vil du som ellers i livet i møte med en psykopat, oppleve stor grad av løgnaktighet, manglende evne til innlevelse, og det å alltid legge skylden på andre.

Problemet med å møte en psykopat i retten er at du vil bli utsatt for løgn og manipulasjon, som utføres på en uanstrengt og overbevisende måte.

Det er likevel viktig å være obs på at psykopatibegrepet i mange tilfeller misbrukes i rettssaker. Tapende part kan bli fristet til å kalle sin motpart for psykopat, fordi motparten er flink til å skape konflikt, presse igjennom og få viljen sin på en hensynsløs måte. En psykopat vil utvise ekstrem egoisme, narsissisme, behov for å bryte ned andre, behov for å utnytte, tjene penger på, kontrollere og eie andre mv.  Dårlig og hensynsløs atferd mot andre er imidlertid ikke nødvendigvis psykopati. En kynisk drittsekk er ikke nødvendigvis en psykopat, dersom han på et visst nivå har dårlig samvittighet for det han sier. Retten er derfor vant med at parter kalles psykopater og liknende, uten at retten verken kan eller vil bygge på annen informasjon enn det som er bevist under hovedforhandling.

For å si litt om utbredelsen av problemet er det i Norge anslått at personlighetsforstyrrelser rammer 10 – 15 prosent av den voksne befolkningen. Tall fra USA beskriver at 1% av den amerikanske befolkningen er klassiske psykopater, mens 4% er sosiopater. Forskjellen på psykopat og sosiopat er at en sosiopat har samvittighet til en viss grad, men ellers deles mye av de samme trekkene. Videre er det beskrevet at mellom 5-15% av den amerikanske befolkningen er «nesten-psykopater», og med det må antas at det er personer som utviser mye av den samme atferden og personligheten. De tallene samsvarer bra med de norske tallene om at 10 – 15 prosent av den voksne befolkningen har personlighetsforstyrrelse i mer eller mindre grad.

På enkelte livsområder er forekomsten av folk med psykopatiske trekk mer hyppig, da psykopater tiltrekkes av risiko og makt mv. Det er derfor anslått at 20-25% av innsatte fanger har psykopatiske trekk, 4% av alle toppsjefer og 10% innenfor finansbransjen mv.

Hvordan er det å møte en psykopat i retten?

Å møte en psykopat i retten er betraktelig vanskeligere enn å møte friske og ærlige mennesker i en rettslig tvist. Psykopater spiller ikke etter vanlige regler og vil ikke sky noen midler for å oppnå seier. Psykopaten er risikosøkende og vil ikke være redd for å lyve under avlagt forsikring til en dommer.  I tillegg til løgn er villedning og avledning av tema en stor risiko, og det vil kreve mye av både klient og advokat for å unngå at fokus på saken svekkes.

Domstolene blir for psykopaten en arena for konkurranse og spill, der målet helliger midlene. Til en viss grad kan enkelte psykopater nyte at motparten blir såret eller rasende. Har du en psykopat som motpart, må du forvente at saken blir dyrere enn vanlig som følge av vidløftiggjøring av saken, og mer personlig belastende enn vanlig.

For en dommer kan det ofte være vanskelig å se at psykopaten er driver av konflikten, og i stedet tenker at det er noe galt med begge parter. Måten en dommer plikter å ha en nøytral og objektiv tilnærming til saken vil kunne medføre at det ikke skilles mellom partene i relasjon til at tvist har oppstått. Psykopaten vil ofte klare å flytte faktumet i saken gjennom teppebombing av løgn og irrelevant fakta, der mye av skytset rettes mot motpartens personlige egenskaper og atferd. Dersom motparten da insinuerer at konflikten skyldes psykopati, vil dommerens tålmodighet fort være brukt opp.

Psykopaten vil dessuten normalt være tjent med et høyere konfliktnivå i saken, siden det automatisk vil føre til at fokus flyttes fra de rettslige anførsler og bevis som kan vinne saken over på dynamikken mellom partene. Som offer for en psykopat er det et sjokk å se at forklaringen om psykopati til dommeren medfører at dommeren oppfatter deg som en konfliktdriver eller følelsesmessig ukontrollert. For dommeren har jo sett psykopaten i retten, og han eller hun var jo riktig så hyggelig. Så den beskrivelsen du gir som påstått offer, stemmer rett og slett ikke med det inntrykket jeg har av vedkommende som du kaller for psykopat.

Derfor fraråder vi at du bruker betegnelsen psykopat i en rettslig prosess. For det første signaliserer karakteristikken psykopat en forventning om nederlag (defeatism), idet du tilkjennegir at du er maktesløs grunnet motpartens psykopati. For det andre vil dommeren ofte være opptatt av at prosessen skal handle om sak, og ikke om «skittkasting» og «karakteristikker» i prosesskrivene. For det tredje vil dommeren som nevnt ovenfor være tilbøyelig til å stole på sitt eget inntrykk av personen man beskriver som psykopat, slik at du mister troverdighet gjennom å hevde at motparten er psykopat, når dommeren ikke kan se at det er noe galt med den påståtte psykopaten.

Hvordan formidler man da til retten at motparten ikke er god, mangler empati, er egoistisk og elsker konflikt? Beskrivelse av psykopatisk atferd må i stedet for karakteristikker skje gjennom konkrete eksempler, der psykopatens faktiske handlinger i relevante situasjoner gjøres rede for. Den psykopatiske atferden knyttes deretter til konflikten eller tvisten gjennom at du forklarer at hvilken atferd som har forårsaket søksmålet, uten at du angir karakteristikker eller diagnoser (med mindre det foreligger en medisinsk diagnose). Man får overlate til andre å trekke konklusjoner av den utviste atferden. Et effektivt virkemiddel er gjerne å ta enda et skritt tilbake og si at du ikke aner hvorfor motparten holder på som han eller hun gjør, men at det er en vedvarende atferd som oppleves som belastende. Du har lurt på om det kan være noe psykisk, men har aldri fått noen svar på hva som er galt med vedkommende. Gjennom undring får du belyst at noe ikke er som det skal være hos psykopaten, uten at du mister noe troverdighet hos dommeren gjennom å komme med diagnoser du ikke kan bevise.

Ellers er det viktig å kjenne til psykopatens vanlige taktikker i en rettssak, og de triks og grep en god advokat bør gjøre, når man har en slik motpart. Vi har i egne artikler skrevet om psykopatens vanlige taktikker, og hvordan man konkret skal opptre i retten i en sak, der psykopaten bedriver utstrakt løgn, avledning og villedning.