Søksmålsrisiko og personlig belastning ved å møte en psykopat i retten
av advokat Anders Flatabø
Rettslig prosess mot en psykopat vil være ekstra belastende
Psykopater involverer seg ofte i kjærlighetsforhold eller forretningsforhold med snille og godtroende mennesker, som aksepterer psykopatens kontroll og dominans. I begynnelsen kan en snill person tiltrekkes av psykopatens selvsikkerhet og upåvirkelighet. Siden psykopaten er narsissistisk, mener psykopaten at han eller hun er bedre enn deg som er dum og naiv, og da fortjener du i psykopatens øyne å være på den tapende siden eller gå glipp av din rettmessige andel. Når psykopaten vinner eller lurer deg for din andel, føler ikke psykopaten anger, men derimot seier og suksess og bevis på at psykopaten er overlegen deg. Ofte oppdager man for sent at vedkommende person ikke kan endre seg. En del av søksmålsrisikoen er at mye av den samme dynamikken mellom psykopat og offer vil utspille seg også i en rettslig prosess, der mange av følelsene vil reaktiveres.
Årsaken til at psykopater i familiesaker for retten ikke er uvanlig, er at dersom du forlater en psykopat, mister psykopaten kontroll over deg og/eller barna. Psykopaten vil da bruke alle midler for å få tilbake kontrollen. En psykopat er også «eiesyk» i forhold til egne penger, bolig, bil mv., slik at det oftere enn ellers blir søksmål som følge av at psykopaten ikke klarer å anerkjenne motpartens berettigede krav under skifte mv. Vedkommende ser på tvistegjenstanden som «sine penger» eller «sine barn». I tillegg er psykopater overrepresentert i rettslige tvister, selv om bare 1% er klassiske psykopater. 5% av befolkningen kan ha ganske kraftige psykopatiske trekk.
Det kan være såpass krevende og belastende å være i en rettslig prosess mot en psykopat at enkelte amerikanske psykologer har referert til tilfeller av «Legal Abuse Syndrome», som er en form for PTSD etter rettslige prosesser mot psykopater.
Det er her særlig forventningen av at man i domstolene skal møte et system som man i utgangspunktet har tillit til, og så opplever man at psykopaten blir hørt eller at retten rett og slett ikke hører på dine forklaringer om hvorfor saksforholdet er annerledes mv. I verste fall er det offeret som oppleves som brysom og konfliktskapende i en prosess. Det kan oppleves som svært ødeleggende og krenkende for den som ikke blir trodd.
Utenfor rettssalen ønsker egentlig psykopaten konflikt og total seier, mens vedkommende i rettssalen forsøker å fremstå som løsningsorientert og sympatisk. I barnefordelingssaker er psykopaten ofte flink til å manipulere andre aktører som barnevernstjenesten eller familievernkontorene. I nabosaker kan ofte konfliktrådet være en arena, der psykopaten snakker om løsninger og forsoning, så lenge løsningene skjer på psykopatens premisser. Løfter om løsninger høres derfor gjerne flott og tilforlatelig ut, men realitetene er at psykopaten her mener at løsningen skal være i samsvar med hans eller hennes krav. Når psykopaten er fornøyd, vil jo saken selvfølgelig være løst.
Hvorfor er søksmålsrisikoen høyere i saker mot psykopater?
En psykopat vil regelmessig lyve uanstrengt foran en dommer. For domstolene kan psykopaten lyve og oppnå en betydelig oppside gjennom seier gjennom å bli trodd eller gjennom å tåkelegge faktum med «fake news». Nedsiden ved å bli tatt i løgn er begrenset, idet avsløring av løgn i retten normalt får små konsekvenser.
Folk med erfaring fra psykopater sier at oppdager du at du har med en psykopat å gjøre – så løp! Dersom det er mulig, bør du normalt søke å unngå å havne i en søksmålssituasjon med en psykopat. Har du en psykopat som motpart, må du forvente at saken blir dyrere enn vanlig, og mer personlig belastende enn vanlig. Det er mulig å vinne saker mot personer med liten grad av empati eller klare psykopatiske trekk, men det er vanskeligere og øker søksmålsrisikoen.
Psykopaten vil normalt ikke utvise gjenkjennbare tegn på løgn som stemmeforandring, rødming, nøling, flakking av blikk til ene siden, berøring av nese/hake eller å se bort/ned mv. Psykopaten vil sitte rolig og selvsikkert og se advokaten eller dommeren i øynene, og forklare saklig og avslappet de mest absurde, irrelevante og grove oppdiktede løgner om motparten. Samtidig har ofte psykopaten høy sosial intelligens og er veltalende, og er vant med å slippe unna ansvar gjennom sjarm, seksualitet (spesielt hos kvinner), manipulasjon, løgner eller offerrolle.
Ofte blandes løgnene med korrekt faktum, slik at dommer kan kjenne igjen deler av faktum fra andre kilder. Dommere kan lett la seg lure av psykopaten her, fordi dommeren tenker at han eller hun med sin lange erfaring klarer å se når noen lyver. Robert Hare som er psykologen som lagde Hare’s check list på psykopati, intervjuet og filmet hundrevis av psykopater, og fant at forklaringene til nesten alle psykopatene var svært overbevisende og virket sanne. Det var først når han så filmene med intervjuene på nytt at han oppdaget tegn på løgn. Psykopater er dyktige løgnere og er ofte personer som er flinke til å overbevise andre som følge av overfladisk sjarm og selvtillit.
En psykopat som forklarer seg for retten på en rolig, trygg og selvsikker måte vil mange mennesker dessverre lettere kunne tro på fremfor en person som desperat appellerer og strever for å bli trodd. Derfor må du jobbe med å forklare saken din på en nøktern, saklig og rolig måte, og forvente at du blir trodd. Da blir man også lettere trodd på. Advokaten din skal gi deg tips om hvordan du bør fremstå når du forklarer deg.
En psykopat vil dessuten være risikosøkende, og en psykopat vil i et søksmål ofte ta sjanser som vanlige mennesker ikke ville turt å ta. Psykopaten er i liten grad avskrekket av søksmålsrisiko eller å bli avslørt for løgn under en rettslig prosess. En psykopat vil gå svært langt i å skaffe seg det han eller hun mener er «sin rett». Vi ser derfor ofte psykopater involvert i saker som omhandler forfalskning av dokumenter eller fremsettelse av påstander, som innebærer risiko for senere straff.
Folk med psykopatiske trekk kan også være svært veltalende og overfladisk intelligente. Retoriske knep kan brukes til å Hans Petter Graver «Retorikk i rett og politikk» publisert i «Med loven mot makta – Jubileumsskrift til Juss-Buss 2011 s. 79-90»
«Retorikken er kunsten å overbevise og overtale. Det er velkjent at den politiske retorikken ikke nøyer seg med å appellere til folks fornuft og logiske sans, men at den også appellerer til følelsene. I dette ligger den ene faren i at retorikken kan bli ren manipulasjon hvor den som taler får sin vilje gjennom ved hjelp av demagogi og sleipe triks.».
Dersom du lar deg stresse av psykopatens ro, veltalenhet og selvtillit, står du i verste fall igjen med at dommeren anser konflikten som idiotisk etter psykopatens vidløftiggjøring, men der dommeren likevel får sympati for psykopaten. En slik sympati vil kunne påvirke utfallet av en sak – særlig i skjønnsmessige saker, der domstolene står relativt fritt til å vektlegge hensyn ulikt.
Siden rettssystemet ikke sørger for at løgn under avgitt forsikring får påviselige konsekvenser i sivile saker (kan likevel få indirekte konsekvenser i dommen), og ettersom dommerne alltid vurderer partene objektivt kun ut fra det som kommer frem under hovedforhandlingen, er det fire hovedrisikoer ved psykopatens påvirkning av prosessen som øker søksmålsrisikoen:
- Psykopaten tåkelegger, forvrenger eller endrer faktum gjennom løgn, overdrivelser eller underdrivelser, og et høyt antall uriktige påstander.
- Retten lar være å slå ned på løgn og uoverensstemmelser.
- Du blir selv så frustrert over omfanget og grovheten i påstandene og rettens manglende reaksjoner på fremsatte løgner at du kan bli emosjonelt ustabil i ren fortvilelse over at løgn og tåkelegging ikke blir avslørt.
- Psykopatens sjarme, overbevisningsevne eller offerrolle skaper sympati og troverdighet. Typisk er å fremstille seg selv som velgjører.
Når man er klar over problemet, er det likevel muligheter til å nå frem i en rettssak mot en psykopat. Det forutsetter imidlertid at man er godt forberedt og har en klar strategi og taktikker på hvordan man skal klare å overbevise retten og beholde eget fokus og fatningen.
Vi i Oslo Advokat RUV har på denne siden gitt flere konkrete tips i andre på hva man bør gjøre i rettssalen, for å vinne en sak mot en psykopat, og om hva slags taktikk du kan forvente i rettssalen fra en motpart med psykopatiske trekk.