Av advokat Anders Flatabø

Vi i Oslo Advokat AS ønsker med dette å si noen ord om risikoen ved å gå til søksmål eller bli saksøkt – den såkalte prosessrisiko eller søksmålsrisiko.

Å vurdere og informere om prosessrisikoen i en sak, er noe av det vanskeligste og viktigste en advokat kan gjøre i sin rådgivning til klienten. Advokater kan komme i ansvar for å ikke ha informert om prosessrisiko, og da særlig i saker der risikoen for foreldelse eller oversittelse av prosessuelle frister har gjort søksmålsrisikoen spesielt høy.

Hva er prosessrisiko? 

Søksmålsrisiko eller prosessrisiko omfatter to elementer:

1.  Den økonomiske nedsiden ved å tape en sak helt eller delvis, og 2. Sannsynligheten for å tape en sak helt eller delvis.

En klient bør få noe informasjon om begge disse elementer av en advokat, før klienten kan foreta et informert valg om et mulig søksmål, anke eller forlikstilbud mv.

Vurdering av prosessrisiko bør være relativt vanskelig, siden både saksøker og saksøkte i de saker som havner for retten, stort sett er tilnærmet like overbevist om at de har rett. Allerede det at den andre part tar sjansen på at saken bringes inn for domstolene, bør gi et signal om at det vil foreligge prosessrisiko for begge parter. En erfaren advokat kan imidlertid si mye om hvordan domstolene vil gripe an saken og spesielt bevisvurderingen, og kan således relativt ofte gi gode vurderinger om et sannsynlig resultat i saken.

Advokater gir normalt råd til saksøker om sakens muligheter til å føre frem før stevning tas ut, men også relativt ofte til saksøkte i forhold til om saksøkte bør godta kravet eller ta sjansen på å bli saksøkt. Videre foretar advokaten vurderinger av søksmålsrisiko i forbindelse med anke, fortsettelse av prosess, under rettsmekling og ved vurdering av om forlikstilbud skal godtas eller fremsettes mv. Slike råd gis muntlig til klienten, og det er ikke krav om at advokaten skal informere om prosessrisiko skriftlig, jf. LB-2008-69037 (Borgarting lagmannsrett).

I RG 2011 s. 42 ble det ved uenighet om advokaten hadde informert om prosessrisiko lagt til grunn at advokaten som den profesjonelle part hadde tvilsrisikoen for om det er gitt tilstrekkelig informasjon. Selv om det ikke er krav om skriftlighet om informasjon om høy prosessrisiko eller fraråding av søksmål, bør en advokat på grunn av tvilsrisikoen normalt ha gitt et eller annet skriftlig til klienten, dersom det vil kunne bli aktuelt med ansvar hos advokaten ved mangelfull rådgivning. Samtidig skal risikoen og nedsiden vurderes opp mot mulig oppside for klienten, og sannsynligheten for å kunne få et positivt utfall.  En advokat kan i teorien også komme i ansvar for å ikke ha anbefalt et søksmål, som ville ha ført frem.

Man vet aldri hvor haren hopper

Anslagsvis 95% av alle sivile saker avgjøres med grunnlag i en fri bevisvurdering og prinsippet om sannsynlighetsovervekt. Domstolene kan fritt vurdere hvilke bevis som er relevante, og hvilken vekt bevisene skal ha i det totale bildet av om reglene er oppfylt (subsumsjonen). Det er bare av den grunn en generell søksmålsrisiko ved alle sivile saker – rett og slett ved at faktum kan oppfattes ulikt eller ikke tilstrekkelig sannsynliggjort.

Mange glemmer i sin vurdering av risiko at dommerens objektivitet vil medføre at det nok vil foreligge en naturlig skepsis til omtvistet faktum fra begge sider, slik at man må over en viss terskel i forhold til bevisenes styrke. Beviskravet i sivile saker er sannsynlighetsovervekt (mer enn 50% sannsynlighet), med mindre det er skjerpet beviskrav etter loven eller praksis.

En dommer er et menneske, som ofte vil bestemme seg for et resultat som føles riktig, og det er alltid risiko for at retten justerer juss og faktum for å komme til ønsket resultat. Det er i praksis ikke alltid at retten følger juridisk metode og begynner med å fortolke bevisene og rettskildene og konkluderer til slutt, men tvert om bestemmer seg for et ønsket resultat og tilpasser fortolkningen av rettskildene til det – noe som gjerne kalles den omvendte rettskildelære. Risikoen ligger naturligvis i at retten ikke ser saken med din klients briller, og ofte gjør den ikke det hvis man har en formalistisk tilnærming til jussen.  Sympatifaktorer og søksmålets nødvendighet kan dermed bli faktorer for om klienten får medhold.

Noen ganger forekommer til og med at retten velger en tredje vei, og avsier dom på grunnlag av noe som ingen av partene har anført eller argumentert for. Til og med erfarne advokater kan undertiden bli overrasket over resultatet og rettens begrunnelse i en sivil sak. Advokater har derfor et ordtak om at «Man vet aldri hvor haren hopper», når det gjelder risikoen ved saksanlegg. Både advokat og klient kan få seg en overraskelse av å ikke nå frem med et krav, som ble vurdert som relativt sikkert.

Informasjon om søksmålsrisiko er alltid i klientens interesse

Selv om søksmålsrisikoen ikke er så høy at advokaten kommer i ansvar ved mangelfull informasjon om risikoen, vil klienten som regel bli svært misfornøyd med rådgivningen, dersom et tap kommer overraskende på klient og advokat. Typisk dersom advokaten har vært ensidig positiv i sine vurderinger av sakens muligheter, og klienten plutselig blir sittende med et større omkostningsansvar i fanget. En klient vil erfaringsmessig være mer fornøyd med advokaten sin, dersom advokaten har vært åpen om at det er en viss risiko for tap – også når klienten har en relativt god sak. Noen ganger tapes til og med saker som burde vært vunnet, og det kan være faktorer advokaten ikke har kunnet forutse som kan være årsak til tapet. At domstolene vektlegger forhold som partene eller advokatene ikke har sett viktigheten av, skjer rett som det er.

En advokat bør derfor ikke bare rådgi klienten om prosessrisiko, når det er fare for eget advokatansvar, men også generelt. Samtidig er det slik at en advokat også er i konkurransesituasjon, der klienter normalt snakker med andre advokater om muligheten for et oppdrag. Hvis advokaten er for kritisk til en saks muligheter, vil klienten fort velge en annen advokat som klart gir uttrykk for at saken vil vinnes. Vår erfaring er at overdreven selvsikkerhet hos advokaten ofte kan være tegn på dårlig juridisk skjønn. En dyktig og erfaren advokat er ydmyk for kostnadene ved en rettssak, og vet at mye kan skje under hovedforhandling, der juss og faktum kan oppfattes annerledes av retten.

Hva advokaten skal fremholde av sakens muligheter opp mot sakens begrensninger, er alltid vanskelig å forholde seg til for både advokat og klient. Advokaten plikter uansett å belyse både muligheter og mulige begrensninger ved klientens sak på en måte som ivaretar klientens interesser, slik at klienten kan foreta et noenlunde informert valg om å akseptere den totale risikoen som ligger i å saksøke eller bli saksøkt. En rådgivning i klientens interesse er viktig for at klienter skal ha tillit til advokaten, jf. NOU 2015:3 Advokaten i samfunnet s. 251:

«Det har stor betydning for tilliten til advokater at den som oppsøker advokat, får gode råd som ikke er basert på advokatens, men på klientens interesse i spørsmålet om klienten vil være tjent med å engasjere vedkommende advokat».

Den økonomiske risikoen ved å tape en sak

Å tape en sak vil som regel medføre et økonomisk tap for klienten. I tillegg til å måtte utlevere eller betale ut tvistegjenstanden eller miste sitt krav, dekke egen advokat mv., vil prosessrisikoen også omfatte risikoen for å måtte dekke motpartens omkostninger. Det er derfor avgjørende for en klient å bli orientert noenlunde om den potensielle nedsiden ved å gå til sak. Som regel vil en av partene føle at de har tapt saken, eller at de ikke har fått fullt medhold.

En del av risikoen er også at det kan bli delte omkostninger eller reduserte omkostninger, slik at det i noen tilfeller ikke vil lønne seg å gå til sak, selv om man får medhold i ganske mye av kravet. Det følger av Regler for god advokatskikk pkt. 3.1.5 at advokaten blant annet må vurdere mulig gevinst opp mot saksomkostninger.:

“Hvis omkostningene i forbindelse med et oppdrag må antas å bli uforholdsmessig høye i forhold til klientens økonomiske stilling eller de interesser saksforholdet gjelder, skal advokaten i tide gjøre klienten oppmerksom på dette. Før en advokat engasjerer en annen advokat, sakkyndig eller andre i anledning av et oppdrag bør klientens samtykke innhentes“.

Saksomkostninger gis normalt bare dersom saken er vunnet fullt ut eller i det vesentlige. I det vesentlige tolkes strengt, og vil normalt være på over 80-85% av påstatt beløp eller verdi og aller helst mer. Man må derfor også vurdere påstandens størrelse med tanke på å kunne få dekket omkostningene ved medhold i kravet. Da kan det være at deler av det økonomiske tap ikke står like sterkt juridisk, og man bør vurdere å holde seg til de sterkeste delene av kravet, dersom det å vinne saksomkostningene er av betydning. Hvis du håper på 1.000.000, men vet at 300.000 er mest realistisk, bør påstanden settes til 300.000,-, dersom saksomkostningene er viktige.

Gjennom den nye småkravsprosessen som gjelder tvister der tvistegjenstanden har lavere verdi enn kr. 125.000,-, vil man imidlertid ha betraktelig redusert risiko for omkostninger, ettersom motparten kun får dekket inntil 20 prosent av sakens tvistesum, likevel alltid inntil kr 2 500 og aldri mer enn kr 25 000, jf. tvisteloven § 10-5.

Søksmål for forliksrådene, inneholder lav risiko i forhold til omkostninger, da omkostningene er begrenset til noen få tusen kroner etter fastsatte satser i henhold til tvisteloven § 6-13. Det samme gjelder rettslige skritt overfor offentlige nemnder med vedtakskompetanse som Finansklagenemnda, Forbrukertvistutvalget, Inkassoklagenemnda, Håndverkerklagenemnda, NPE/Pasientskadenemnda mv.

Advokatens rådgivning vil fort kunne være annerledes, så lenge saken ikke er bragt inn for de alminnelige domstoler, idet nedsiden ved et omkostningsansvar vil være begrenset. Advokaten vil da kunne anbefale å ta større risiko på vegne av klienten med å bringe inn et krav, dersom den økonomiske nedsiden er begrenset gjennom et begrenset ansvar for saksomkostninger i form av småkravsprosess, forliksrådet eller offentlige nemnder mv.

Vi i Oslo Advokat AS håper med dette at du har fått litt mer informasjon om viktigheten av en god vurdering av søksmålsrisiko, og vi bistår gjerne med en vurdering av din sak.