Av advokat Anders Flatabø
I denne artikkelen gir vi konkrete tips om hva advokaten din bør gjøre under hovedforhandling i saker, der motparten har psykopatiske trekk. I en annen artikkel har vi skrevet om hva du som part bør gjøre i saker der motparten har psykopatiske trekk.
1. Advokaten må gjøre ekstra grundig forarbeid i saker med psykopati
Advokaten din må alltid ringe psykopatens vitner på forhånd for å høre hva psykopaten vil forklare ulike hendelser med. Dersom du vet at psykopaten på forhånd viser til andre mennesker som vitner osv., kan disse konfereres og eventuelt kalles inn som vitner eller man kan hente inn dokumentbevis, for å ødelegge eller avkrefte historien. Det er viktig at det gjøres en grundig jobb med å snakke med motparten og dennes vitner før rettssaken. Ofte kan det være lurt med et møte for å diskutere mulig forlik, men der formålet egentlig er å lære seg psykopatens atferd og argumentasjonsmønster.
2. Bygg tillit og vis omsorg under utspørring
Advokaten bør begynne utspørringen med noen enkle åpne spørsmål som er positive for psykopaten, og som bygger opp psykopatens narsisisstiske selvbilde. Formålet med dette er at psykopaten slapper av og føler seg trygg. Psykopaten vil bli forvirret, og vil ofte også senke guarden sin. Senere kritiske spørsmål vil oppleves som et svik av psykopaten, når psykopaten først har følt at motpartens advokat hadde sett at psykopaten var spesiell og tenkt å la ham/henne slippe billig unna. Videre vil ikke psykopaten like følelsen av at han eller hun blir forsøkt manipulert. Dommeren vil også akseptere flere kritiske spørsmål senere i utspørringen, dersom psykopatens møtes med respekt og varme innledningsvis. Advokaten kan gjerne gi uttrykk for støtte underveis “Det høres ut som om du føler deg urettferdig behandlet, det er ikke bra.”.
3. Advokaten bør være manipulativ mot en manipulator
Advokater kan også ty til regelrett manipulasjon og fordekking gjennom å si ting som indikerer at din advokat vil motparten vel – uten å egentlig ville det. Eksempelvis: «Jeg har egentlig ikke lyst til å ta opp dette temaet, men vi må gå litt inn på hvorfor du forlot Secure Invest AS» eller «Det er lenge siden, så jeg forstår om du ikke husker, men kan du si noe om hvorfor du var innlagt på Dikemark sykehus i 2009?»
Gjenta gjerne de siste ordene som blir sagt i spørsmålsform som en oppfordring til å forsette, når psykopaten sier noe interessant. «Så du har hatt kontakt med eksen til Geir?». Legg deretter inn den interessante opplysningen inn som et premiss i neste spørsmål. «Men når du har hatt kontakt med eksen til Geir, har du da snakket med henne om Geir?» Gi bekreftelse når advokaten sier ting som er interessant for saken, slik som «Ja», «OK» og «Jeg forstår», som bidrar til at psykopaten fortsetter å snakke.
4. Advokaten må styre tempoet under utspørringen
Det er normalt en fordel om advokaten klarer å holde et høyt tempo i spørsmålsstillingen. En psykopat ønsker å snakke rolig og kontrollert, for å lese reaksjonene rundt seg, utvise kontroll og tenke seg godt om mens han eller hun svarer. Psykopaten vil prøve å dra ned tempoet og på den måten vise at det er han eller hun som har kontroll. Dersom tempoet skrus opp litt, der advokaten har en nøye planlagt spørsmålsrekke, der advokaten raskt går over til neste spørsmål, vil psykopaten føle at han eller hun mister litt kontroll over situasjonen og føle ubehag. Da vil psykopaten ofte miste roen og bli enten irritert/aggressiv eller innta en offerrolle.
5. Advokaten må være forberedt på nye forklaringer og overraskelser
Det vil med en psykopat normalt dukke opp minst en overraskelse eller fem under hovedforhandlingen i form av en ny uventet forklaring og nye momenter fra motparten. Det er i slike situasjoner viktig at advokaten med en gang tar opp det prosessuelle og overraskelsesmomentet, før advokaten begynner å forsøke å stikke hull på psykopatens nye forklaring. Advokaten kan for eksempel starte med å si at «Det du nevner nå, står det i tilsvaret eller noen av prosesskriftene fra din advokat? Nei vel, hvorfor er ikke det du nå sier tatt opp der før? Er ikke denne nye forklaringen din ganske viktig for saken? Er du enig i at denne nye forklaringen din burde vært nevnt før?» Advokaten din kan også se på motpartens advokat og spørre «Var du kjent med dette?», men du risikerer alltids at motpartens advokat bare bekrefter at det var kjent. Da må det spørres om hvorfor advokaten ikke har fremsatt et så viktig faktum tidligere osv.
Advokaten bør deretter gå over på å sammenholde innholdet i det nye som psykopaten forklarer seg om med tidligere forklaring, eksempelvis: «Men tidligere har du jo forklart at grunnen til salget var at dere i 2007 inngikk en ny avtale? Hva er det du mener er riktig? Er det den forklaringen som advokaten din gir i tilsvaret som retten skal tro på, eller er det den forklaringen som du kommer med nå?». Selv om en advokat ikke skal stille ledende spørsmål, bør advokaten kunne tøye strikken litt her, for å få frem et godt prosedyrepoeng om at psykopaten har byttet forklaring på viktige punkter, uten å varsle om det på forhånd.
6. Advokaten må ta tak i forsøk på manipulasjon
Advokaten må ikke være passiv overfor forsøk på manipulasjon fra psykopaten, som gjøres for å få sympati. Det er vanlig at psykopaten (også som gjerningsperson eller voldsutøver) forsøker å ta på seg en offerrolle. Her må advokaten sammenstille psykopatens forklaring opp mot begivenhetsnære bevis, andre vitneforklaringer eller fremheve usammenhengende logikk eller kronologi. Annen type manipulasjon er å snakke om ting som egentlig ikke vedkommer saken, som skal fremstille psykopaten som en velgjører eller som en likandes ressursperson. Eksempelvis fortelle om frivillig arbeid, hvor godt likt psykopaten er i nabolaget, hvor godt forholdet er til barn, familie og venner, priser eller utmerkelser som er vunnet mv. Her må advokaten forsøke å avdekke usannheter som nevnt ovenfor, eller i det minste korrigere bildet litt gjennom å få frem andre negative ting, som kanskje ligger tilsvarende på siden av saken.
7. Advokaten må påpeke selektiv hukommelse
Advokaten må påpeke forskjeller i hukommelse hos psykopaten. Ofte vil psykopaten snakke med overdreven bruk av detaljer og informasjonsrikdom for å overbevise om at noe har skjedd. Typisk vil psykopaten si ting som «Det husker jeg veldig godt, fordi jeg har vært i leiligheten mange ganger» eller «Det husker jeg, fordi det var samtidig som Norge spilte VM-finale» osv. I situasjoner der det er klare dokumentbevis, vitner eller sakkyndigbevis som klart dokumenterer et vanskelig faktum for psykopaten, vil psykopaten derimot ofte ikke ha den samme klare erindringen, og si «Nei, det er så lenge siden at» eller «Nei, det skjedde så mye annet rart på den tida at….» osv. Da må det fremholdes under utspørringen og i prosedyren at psykopaten husker andre hendelser godt fra samme tidsperiode, eller andre liknende episoder.
8. Advokaten kan teste ut troverdigheten med kontrollspørsmål
I vitne- og partsavhør bør advokaten stille kontrollspørsmål som advokaten allerede vet svaret på, der svaret kan tilbakevises i dokumentasjonen eller av vitner som kommer senere, for å teste ut troverdighet. Hvis psykopaten går i fellen og lyver om noe som kan motbevises i dokumentasjonen eller av vitnene, er det lurt å ikke avsløre løgnen for tidlig. Avsløres psykopaten for en fremsatt løgn for tidlig, vil han eller hun umiddelbart trekke den tilbake gjennom en bortforklaring om misforståelse osv. Da vil poenget miste mye av sin kraft. Hvis psykopaten derimot tror at løgnen er akseptert, vil han i sin forklaring bygge videre på løgnen. Bygges det lenge nok på løgnen, vil ikke psykopaten kunne komme seg så lett unna, dersom psykopaten har bygget en hel del av sin forklaring på løgnen.
9. Advokaten kan prøve å overbevise psykopaten om at det ikke nytter å lyve
Advokaten kan også i en viss utstrekning «bløffe» psykopaten gjennom å eksempelvis bla i dokumentene, og late som man sitter på noen bevis, som skal brukes til å avsløre psykopaten. Hvis advokaten blar litt og oppgir noen detaljer som dato, involverte navn eller sted, kan det lett se ut som at advokaten leser fra et dokument som omhandler situasjonen. Da vil psykopaten kanskje føle at han settes opp i en felle, og forklare noe som ligger nærmere sannheten, fordi han forventer at du har dokumentasjon på sannheten liggende. Andre teknikker er at psykopaten får forelagt belastende skriftlig dokumentasjon til å forklare seg om innholdet, da det vil være vanskeligere å bortforklare utsagn som er dokumentert. Advokaten kan også minne psykopaten om at angitte vitner skal forklare seg om samme episode senere, når psykopaten skal forklare seg om en bestemt episode.
10. Advokaten kan (med forsiktighet) sette psykopaten i ubalanse
Advokaten din bør vurdere å stille personlige spørsmål som psykopaten oppfatter som ubehagelige, som et mottiltak mot psykopatens angrep på egen klient. Advokaten må her selv vurdere det advokatetiske i hvor langt det er riktig å gå for å utlikne psykopatens forsøk på å destabilisere egen klient, slik at jeg oppfordrer til varsomhet på dette punkt. Psykopater liker normalt ikke personlige spørsmål som gjør dem sårbare – typisk om egen barndom, om venner som har tatt avstand fra dem, jobber de er blitt sparket fra, studier som ikke er fullført osv. En psykopat er likevel en narsissist, og er perfekt i eget selvbilde. Spørsmål som går på psykopatens nederlag i forretningslivet, tapt kjærlighet, dårlige familieforhold eller tidligere søksmål vil ofte kunne være effektive. Det samme gjelder feil ved psykopaten selv. Advokaten bør her være varsom, fordi retten nokså raskt vil kunne reagere på en slik fremferd, hvis ikke spørsmålene er direkte relevante for tvistegjenstanden. Advokaten bør for å unngå rettens vrede unødig, stille slike spørsmål med respekt og med en hyggelig tone, og ha forberedt en relevant forklaring på hvorfor advokaten ønsker temaene belyst. Uansett bør advokaten få frem andre konflikter som psykopaten har hatt for domstolene, med ekser, med tidligere forretningspartnere og arbeidsgivere mv.
11. Omvendt psykologi eller utfordring kan være verdt et forsøk
Psykopati skyldes skjevutvikling og manglende utvikling av personligheten i barndommen, og psykopaten kan derfor ofte være svært konkurransedrevent. Av den grunn kan faktisk omvendt psykologi eller å utfordre psykopaten fungere hos noen. Eksempelvis dersom advokaten ber om at psykopaten ikke forklarer seg om et tema, eksempelvis: «Du klarer kanskje ikke i dag å redegjøre for hvorfor du ikke svarte på brevet fra Hansen?» «Vil det være mulig for deg å forklare på en enkel måte hvorfor du ikke fulgte anbefalingene fra Finanstilsynet?»
12. Advokaten bør få frem psykopatens manglende empati og evne til å ta ansvar
Det kan være klokt av advokaten å stille spørsmål som går på evnen til å mentalisere (sette seg inn i hvordan andre har det), for å avdekke manglende empati. Eksempelvis «hvordan tror du xx (motparten) oppfattet det løftet du ga?» «Hvilke forventninger kan ditt løfte ha gitt henne?» «Har du sett hvilke konsekvenser dette har fått for xx? Hva tenker du om det?» Svar som «jeg vet ikke», «det er hans problem» eller «det får stå for hennes regning» vil få psykopaten til å fremstå som lite sensitiv. Vet ikke-svar kan følges opp med noe press som «Har du virkelig ingen ide om hva NN trodde skulle skje, da du avga løftet?»
Psykopater vil ofte ha vansker med å påta seg ansvar for urettmessige handlinger, selv om det foreligger klare bevis. Advokaten kan få frem dette gjennom å stille spørsmål om å erkjenne ansvar helt eller delvis som «Har du noe av ansvaret for at det har blitt slik?» «Hva kunne du gjort annerledes, for at denne situasjonen kunne vært unngått?». Advokaten din kan også stille spørsmål som går på psykopatens manglende evne til å se konsekvenser, eksempelvis: «Tenkte du i mars 2013 på at nektelsen ville kunne anses som mislighold av avtalen?» «Visste du at NN var avhengig av å kunne betale lånet til DnB pr. forfall, da du holdt tilbake kjøpesummen den 5. oktober?»